Rocky Racoon

Endelig. Etter noen dager med feber, der jeg har følt meg kald og så alene at det til tider har gjort vondt har jeg endelig våknet til sol og skyfri himmel, bokstavelig talt. Jeg har fått pusset opp bloggen (ikke så uhyre pent, men det får holde), lagt ut bilder på facebook, fått ordnet opp i tankene mine og eventuelle følelser som har vært noe problematiske. Og nå som jeg endelig begynner å få ordnet med internett tror jeg jeg kan få oppdatert bloggen min minst en gang i uka, men dette er opptimistisk, så vær snille med forhåpningene.

Vel, nå som jeg endelig kan fortelle hva som har skjedd siden forrige innlegg har jeg ikke peiling på hva jeg skal begynne med. Det er så mye som skjer, og på samme tid så lite. Jeg har endelig klart å gli inn i en slags hverdag. Jeg står opp kl.06, tar toget til skolen, starter første time kl.08.45. Skolen er over kl.15.20, jeg skifter klær til håndballtrening som er fra kl.16 til kl.20(selve treningen avsluttes en time tidligere, men etter trening må vi skifte tilbake til uniform, si hade til hverandre og høre på mens læreren sier noen ord osv. Det hele er ganske slitsomt). Jeg er hjemme rundt kl.21 og da spiser jeg middag, dusjer og legger meg.

Som dere nå sikkert skjønner lever jeg et temmelig travelt og rutinepreget liv, det siste spesielt nå som jeg kan nevne at jeg også har trening lørdag og søndag fra kl.09 (tidspunktet vi avslutter kan jeg aldri være sikker på, noen ganger kl.15, noen ganger kl.20), med mindre laget mitt spiller kamper, da har jeg fri. Og jeg glemmer jo helt at jeg har fri fra håndball hver torsdag, så da har jeg endelig mulighet til å gjøre som jeg vil, noe som gjerne ender opp med å dra et eller annet sted med Katharina. Jeg kan heldigvis fortelle at jeg trives med det, selv om jeg uten skam inrømmer at jeg gledelig dropper en håndballtrening i helgen om det er noe annet å finne på.

Nå høres det vel ut som om jeg lever det hektiske og stressende livet, men uten lekser må jeg si at jeg føler meg mer avslappet nå enn jeg til tider gjorde hjemme i Norge, det er utrolig hvor godt det er. Jeg har ingen problemer med å bruke så mye av tiden min på skolen, fordi jeg vet det ikke er hauger med skolearbeid som må gjøres hjemme, jeg tvinges derfor ikke til å være våken til midt på natten for å gjøre en eller annen lekse jeg ikke rakk å gjøre på skolen.

Og slik vil jeg brått avslutte dette innlegget, men som kompensasjon vil jeg komme med et nytt innlegg innen f ager der jeg vil fortelle litt mer om hva som faktisk har skjedd. I mellomtiden får dere kose dere der hjemme i kulden, her er det herlige 20 varmegrader og en frisk vind, trærne er iferd med å få vakre høstfarger, jeg har funnet meg til rette i den lille byen Tokyo (greit, jeg inrømmer at jeg teknisk sett ikke bor i Tokyo, men Yokohama, men siden jeg ikke merker forskjell sier jeg at jeg bor i Tokyo, punktum).