Sun King

Som jeg lovet, her er et nytt innlegg. Føler jeg er flink nå som gir dere to innlegg med bare litt over en ukes mellomrom, det har vel ikke skjedd på hvem vet hvor lenge? Uansett, vil bare fortelle om en tur jeg og vertsfamilien hadde til et sted med et vanskelig japansk navn som jeg dessverre ikke husker (dato: 31. oktober til 1. november). Det var ivertfall en kjøretur på, egentlig, 5 timer, men med en vertsfar i kraftig bakrus tok det betraktelig lengre tid, rundt 8 timer om jeg ikke husker feil.

Stedet var helt fantastisk vakkert, dere aner ikke, eller, når jeg får somlet meg til å legge ut bilder på face så vil dere jo det da. Nok engang sporer jeg av, og nok engang vender jeg tilbake til tema. Som sagt, stedet var helt fantastisk, det lå ganske skjult til i en rolig dal, langt unna storbyen. Uansett hvor man snudde seg var det virkelig klare høstfarger, jeg tror aldri jeg har sett, og vil se igjen, trær med så røde blader. Vi bodde med moren og lillebroren til vertsmoren min, og konen hans, jeg liker dem alle, de er herlige mennesker hele gjengen. Alle bodde vi på et lite hotel med rom i virkelig tradisjonel japansk stil og selvfølgelig onsen.

Der var vi en natt, dagen etter dro vertsmoren min, moren hennes og jeg til et slags museum i nærheten og så på gamle hus og andre gamle ting, høres gørr ut, men var så mye mer interessant enn hva det høres ut som. Etter museumet var det bare å kjøre hjem igjen, noe som denne gangen tok bare 5 timer siden vertsfar hadde kommet seg igjen.

Og det var den mest begivenhetsrike hendelsen i det siste, tror jeg, hukommelse er ikke min sterkeste side (som de fleste sikkert vet). To dager senere ble jeg syk og nå er jeg frisk, så enkelt er det. Nå som jeg ikke har mer å skrive ser jeg ikke noe poeng i å fortsette med dette innlegget, så jeg håper dere i Norge har det bra, jeg er glad i dere alle, vi snakkes.