Dig A Pony

Jippi, under en månede til jul! Jeg bor i landet der de egentlig ikke trenger feire jul, men på en måte gjør det likevel. For her i japan feirer de ikke bare sine høytider, men ALLE høytider, jeg elsker det. Jeg har stort sett fullført juleshoppingen nå da, noe jeg er glad for siden det gikk svært hardt utover lommeboka...

Vel, nok om pengebruk og høytider. Tenkte bare jeg skule holde dere oppdatert ved å fortelle hva jeg gjorde i helga. Skal vi se. Lørdag tror jeg virkelig har verdt den beste dagen hittil i mitt japan-opphold. Jeg, Mica, Denika (Australia) og Oskar (Sverige) møttes først i Yokohama der vi satt på Starbucks hvem-vet-hvor-lenge og snakket, før vi møtte Carina (Norge). Deretter gikk vi til Minatomirai (der de har H&M, pariserhjul og Yokohama Landmark , med japans raskeste heis ellernoe sånt). Der var vi noen få minutter uten egentlig gjøre noe som helst før Oskar bestemte at vi skulle ta oss en tur til IKEA. Ingen av oss protesterte, mest fordi alle hadde lyst til å kjøpe pepperkaker :D

Så vi dro til IKEA: tok tog til Shin-Yokohama før vi tok den blå og gule IKEA-bussen(!). IKEA er i Japan, for dere som lurer, akkurat som i Norge, jeg følte meg nesten hjemme der. Alt stod på japansk OG svensk. I en av stuene satte vi oss faktisk ned og fikk Oskar til å lese høyt fra en random svensk bok vi fant, tror også japanerne fant dette ganske underholdende (eller plagsomt, jeg er ikke sikker). Men det største høydepunktet kom da vi fant matvarebutikken, jeg har aldri vært så lykkelig for å se hvitost før! Jeg kjøpte følgende: salt lakris, daimsjokolade, biler, pepperkaker, ballerina (kjeks) og potetgull. Da alle hadde kjøpt det de «trengte» satte vi oss ned i kafeen og spiste pølse og softis, dette til omtrent 250 yen (15kr) med gratis påfyll av valgfri drikke.

Omtrent kl aner ikke bar det hjemover, vi sang totalt randome sanger hele veien til Yokohama der våre veier skiltes (herregud, det hørtes overdramatisk ut). Alt i alt en topp dag! Hva mer kan man ønske seg en å henge med herlige mennesker, shoppe snop på IKEA og irritere japanere med sang?

Åja, jeg glemmer nesten søndag. Jeg slappet av til kl. 14.00, dro til frysøren og bestilte time før jeg dro til en klub i Shibuya med Katharina, vertsbroren hennes hadde invitert oss. Var der fra kl.17 til 18.30, helt greit, men ikke helt min musikksmak. Deretter tok en gutt og ei jente Katharina og meg med ut for å spise. Vi fant en gammel restaurant som så ut nå som den sikkert gjorde for 50 år siden, jeg elsket stedet! Der koste vi oss med japansk mat (vi fikk gratis is, og jeg fikk en leke :P) før vi dro hjem.

Og det er kort fortalt hvordan min helg har vært, jeg har storkost meg. I morgen drar jeg kanskje på kino i Kawasaki for å se 2012, men jeg er ikke sikker ennå. Og på onsdag er den store dagen, da drar jeg til frysøren for å stripe håret...

Good Day Sunshine

I går var jeg i Harajuku med Katharina, brukte alt for mye penger på julegaver, men storkoste meg, Harajuku er elsk. I dag var jeg i Yokohama (vertsbroren min er syk stakkars, så vi kunne ikke være hjemme hos meg) med Carina og spilte pokemon, på starbucks av alle steder, hihi. Det var kjempekos og må gjentas, jeg fikk kjøpt alle de fem første Harry Potter filmene for 240 kr! Alt i alt jeg føler meg nå virkelig hjemme i Tokyo/Yokohama. Det å ta toget til f.eks. Shibuya for å kjøpe et par sko er ikke noe stress, Yokohama drar jeg jo til så ofte at jeg kjenner stedet ut og inn (tror folka på New Days kjenner meg igjen).

På skolen har gutta i klassen ENDELIG funnet ut at de kan snakke med meg, noe som er kjempeunderholdende siden de insisterer på å snakke engelsk. Det morsomste er når de diskuterer hva de skal si mens jeg hører på, for jeg skjønner jo selvfølgelig alt de sier og holder på å dø på meg av latter (dette fordi det stort sett går i: «I love you», «can I get your e-mail?» og «do you like him?»). Jeg klager ikke jeg, for japanske gutter er herlige.

Håndballtreningene fortsetter også som før, selv om gutta også der har funnet ut at de faktisk kan behandle meg som en venn, og ikke som en eller annen blond alien (hårfargen min fascinerer dem ennå da). De har til og med gitt meg et skap i håndball-rommet, I feel special. Jentene på laget blir jeg bare mer og mer glad i, de er så utrolig søte og snille, gutta har jeg også blitt glad i. Sekariyo (gutt på laget) ga meg faktisk mitt første kompliment fra en gutt: han så jeg hadde søte øredobber! :D

Nå som det nærmer seg jul lengter jeg litt hjem til snø og juleferie (jeg må på skolen), men på samme tid blir jeg mer om mer glad i Japan. Jeg kan selvfølgelig ikke få sagt ofte nok hvor mye jeg savner dere der hjemme, for dere er virkelig høyt savnet! Snart skal jeg få send julegavene er kjøpt, så håper jeg inderlig alt faller i smak.

Og til slutt må jeg bare si tusen takk til mamma og pappa for pakken som kom på døra i dag, den gjorde serriøst dagen hundre prosent perfekt, glad i dere er jeg <3

If I Fell

Jeg sitter paa skolen og kjeder meg, derfor skjemmer jeg dere bort med et nytt innlegg, denne gangen uten vaare kjaere ekstra bokstaver, beklager.

Foerler bare for aa skrive norsk, selv om jeg egentlig ikke har noe viktig aa si dere, annet enn at jeg savner dere der hjemme noe grusomt. Det gjoer ofte vondt aa tenke paa vennene jeg ikke har sett paa 4 mnd., det er tungt, men jeg skal vaere sterk, jeg skal klare et halvaar til, for jeg trives, det er ikke det som er problemet. Kanskje er det det faktum at julen naermer seg som gjoer savnet staerkere, for noe av det eneste som foregaar i hodet mitt naa er hva jeg skal gi folk i julegave.

Jeg regner nesten med at alt dette smaa-depressive snakket har noe med det at jeg er 17 aar, betatt av en gutt som har kjaereste og uten venner jeg virkelig kan snakke med. Jeg smiler ikke saa mye som foer.

Sun King

Som jeg lovet, her er et nytt innlegg. Føler jeg er flink nå som gir dere to innlegg med bare litt over en ukes mellomrom, det har vel ikke skjedd på hvem vet hvor lenge? Uansett, vil bare fortelle om en tur jeg og vertsfamilien hadde til et sted med et vanskelig japansk navn som jeg dessverre ikke husker (dato: 31. oktober til 1. november). Det var ivertfall en kjøretur på, egentlig, 5 timer, men med en vertsfar i kraftig bakrus tok det betraktelig lengre tid, rundt 8 timer om jeg ikke husker feil.

Stedet var helt fantastisk vakkert, dere aner ikke, eller, når jeg får somlet meg til å legge ut bilder på face så vil dere jo det da. Nok engang sporer jeg av, og nok engang vender jeg tilbake til tema. Som sagt, stedet var helt fantastisk, det lå ganske skjult til i en rolig dal, langt unna storbyen. Uansett hvor man snudde seg var det virkelig klare høstfarger, jeg tror aldri jeg har sett, og vil se igjen, trær med så røde blader. Vi bodde med moren og lillebroren til vertsmoren min, og konen hans, jeg liker dem alle, de er herlige mennesker hele gjengen. Alle bodde vi på et lite hotel med rom i virkelig tradisjonel japansk stil og selvfølgelig onsen.

Der var vi en natt, dagen etter dro vertsmoren min, moren hennes og jeg til et slags museum i nærheten og så på gamle hus og andre gamle ting, høres gørr ut, men var så mye mer interessant enn hva det høres ut som. Etter museumet var det bare å kjøre hjem igjen, noe som denne gangen tok bare 5 timer siden vertsfar hadde kommet seg igjen.

Og det var den mest begivenhetsrike hendelsen i det siste, tror jeg, hukommelse er ikke min sterkeste side (som de fleste sikkert vet). To dager senere ble jeg syk og nå er jeg frisk, så enkelt er det. Nå som jeg ikke har mer å skrive ser jeg ikke noe poeng i å fortsette med dette innlegget, så jeg håper dere i Norge har det bra, jeg er glad i dere alle, vi snakkes.

Rocky Racoon

Endelig. Etter noen dager med feber, der jeg har følt meg kald og så alene at det til tider har gjort vondt har jeg endelig våknet til sol og skyfri himmel, bokstavelig talt. Jeg har fått pusset opp bloggen (ikke så uhyre pent, men det får holde), lagt ut bilder på facebook, fått ordnet opp i tankene mine og eventuelle følelser som har vært noe problematiske. Og nå som jeg endelig begynner å få ordnet med internett tror jeg jeg kan få oppdatert bloggen min minst en gang i uka, men dette er opptimistisk, så vær snille med forhåpningene.

Vel, nå som jeg endelig kan fortelle hva som har skjedd siden forrige innlegg har jeg ikke peiling på hva jeg skal begynne med. Det er så mye som skjer, og på samme tid så lite. Jeg har endelig klart å gli inn i en slags hverdag. Jeg står opp kl.06, tar toget til skolen, starter første time kl.08.45. Skolen er over kl.15.20, jeg skifter klær til håndballtrening som er fra kl.16 til kl.20(selve treningen avsluttes en time tidligere, men etter trening må vi skifte tilbake til uniform, si hade til hverandre og høre på mens læreren sier noen ord osv. Det hele er ganske slitsomt). Jeg er hjemme rundt kl.21 og da spiser jeg middag, dusjer og legger meg.

Som dere nå sikkert skjønner lever jeg et temmelig travelt og rutinepreget liv, det siste spesielt nå som jeg kan nevne at jeg også har trening lørdag og søndag fra kl.09 (tidspunktet vi avslutter kan jeg aldri være sikker på, noen ganger kl.15, noen ganger kl.20), med mindre laget mitt spiller kamper, da har jeg fri. Og jeg glemmer jo helt at jeg har fri fra håndball hver torsdag, så da har jeg endelig mulighet til å gjøre som jeg vil, noe som gjerne ender opp med å dra et eller annet sted med Katharina. Jeg kan heldigvis fortelle at jeg trives med det, selv om jeg uten skam inrømmer at jeg gledelig dropper en håndballtrening i helgen om det er noe annet å finne på.

Nå høres det vel ut som om jeg lever det hektiske og stressende livet, men uten lekser må jeg si at jeg føler meg mer avslappet nå enn jeg til tider gjorde hjemme i Norge, det er utrolig hvor godt det er. Jeg har ingen problemer med å bruke så mye av tiden min på skolen, fordi jeg vet det ikke er hauger med skolearbeid som må gjøres hjemme, jeg tvinges derfor ikke til å være våken til midt på natten for å gjøre en eller annen lekse jeg ikke rakk å gjøre på skolen.

Og slik vil jeg brått avslutte dette innlegget, men som kompensasjon vil jeg komme med et nytt innlegg innen f ager der jeg vil fortelle litt mer om hva som faktisk har skjedd. I mellomtiden får dere kose dere der hjemme i kulden, her er det herlige 20 varmegrader og en frisk vind, trærne er iferd med å få vakre høstfarger, jeg har funnet meg til rette i den lille byen Tokyo (greit, jeg inrømmer at jeg teknisk sett ikke bor i Tokyo, men Yokohama, men siden jeg ikke merker forskjell sier jeg at jeg bor i Tokyo, punktum).